Sosiale medier er en flopp

Bilde fra Dagens Næringsliv

Sorry, nå lyver jeg.

I 1996 spådde Leif Osvold at Internett skulle bli en flopp. Nå i ettertid kan vi vel si at ikke engang uttalelsen ble en flopp, men heller foreviget i arkivet med «Påståelige folk som hadde over gjennomsnittet feil»-merkelappen. Det arkivet vi åpner igjen og igjen, når vi trenger noe underholdende å se tilbake på. Vi liker jo å kunne si «Hva var det jeg sa?».

For de som ikke har lest verken DN eller andre aviser siden 1996, har internett kommet for å bli. Det vokst og utviklet seg til å bestå av en sterk delingskultur. Sosiale medier er noen av drivere bak denne kulturen, elsket av de fleste og hatet av enkelte. Det er helt sikkert noen der ute som bare venter til at bølgen av sosiale medier skal ta slutt. De venter på at ting skal bli som før, da verden var litt større og informasjonsflyten litt mindre. Da må jeg skuffe deg, for dette er heller ingen flopp! Men les hele spalten, så skal jeg love deg at du blir litt mindre svett på ryggen.

Sosiale medier er ikke så veldig nymotens lengre. Det er 10 år siden Facebook så dagens lys på en guttehybel. Det er 19 år siden de første sosiale nettverkene ble utviklet. Tidlige eksempler på disse er Classmates i 1995 og SixDegrees i 1997. Dette er jo nesten 20 år siden! Classmates var en kanal der du kunne ta opp kontakten med tidligere skolevenner. Men SixDegrees var blant de første nettverkene der du kunne sette opp en profil, invitere venner, sette opp grupper og surfe på andres profiler. Det høres jo kjent ut?

1997 var også det året Norge slo Brasil i fotball og Prinsesse Diana døde i en tragisk bilulykke. Det setter de 17 årene i perspektiv.

Men altså, sosiale medier slik vi kjenner de i dag: Vi leser nyheter på Twitter, oppdaterer oss kjapt på venner, familie og bekjentes beskjeftigelser på Facebook og deler bilder av våre opplevelser i sanntid på Instagram. Før ville vi ha brukt mer av samtalen på å oppdatere oss på hva den andre partens liv: «Ja, Gunnar Leif, hva har skjedd siden vi gikk ut av gymnaset i 83?». Vi ville kanskje ha fått lysbildeshow med kleine bilder fra ferien på Lanzarote i stedet for bilder på Instagram. Vi måtte ha abonnert på mange aviser og tidsskrifter hvis vi skulle ha fått med oss alle nyhetene som deles på Twitter. Altså, samme kommunikasjon som før. Bare mer komprimert, tro det eller ei.

Hvis jeg på noen måte kan trøste deg, så forandrer mennesker seg saktere enn teknologi som Ida Aalen sier det i «En kort bok om sosiale medier». Vi kommuniserer som tidligere, bare på andre kanaler. Vi deler mer, og er vår egen redaktør over dette innholdet. Vi blir gitt en stemme og en mulighet til å bli hørt i større grad enn før. Den arabiske våren ble kringkastet av folket selv i sosiale medier. Et eksemplarisk eksempel er Malala Yousufzai. Hun begynte å blogge som 11-åring, og er nå den yngste fredsprisvinneren noen sinne…

Denne bloggen skal nettopp handle om kommunikasjon og sosiale medier, fordi det IKKE er en flopp. Basta.

Etiske utfordringer i bruk av sosiale medier

Frivillig innleveringsoppgave 3 #ELE3707

Dette er en del av en hel eksamensbesvarelse i faget sosiale medier som BI holder. Blogginnlegget er tilpasset bloggbar- kontekst, så det kan være innlegget er litt mer personlig enn det vanlig akademia liker. Jeg har som tidligere nevnt i bloggen tatt utgangspunkt i bedriften CoachTeam. Det skal jeg gjøre i dette innlegget også.

Oppgaveteksten lyder som følger: Hvilke utfordringer og etiske problemstillinger kan virksomheten støte på med sosial mediebruk, og hvordan bør virksomheten møte disse?

The Big Five
Da jeg var 20 gikk jeg på folkehøgskole i Molde. Årets høydepunkt var uten tvil turen til Tanzania. håpet å se
«The Big five». På toppen av hierarkiet, sterke og vakre dyr. I norskfaget har vi de fire store, og i nåtidens teknologiens verden har vi våre egne fem.

I en kommentar i Aftenposten skriver Joackim Lund «Mobiltelefonen er navet. Den kan kommunisere trådløst med hundrevis av sensorer på og rundt deg, den vet alt om deg – og har til enhver tid tilgang til menneskehetens samlede kunnskap. De fire andre drivkreftene i den teknologiske utviklingen er sosiale medier, big data, sensorer og lokasjonsbasert teknologi.»

(Aftenposten 03.11.2014)

De fem store er altså sosiale medier, big data, sensorer, lokasjonsbasert teknologi med mobiltelefonen som den store sjefen. De er avhengig av hverandre for å fungere, akkurat som de store dyrene i økosystemet på Tanzanias sletter.
Denne teknologien, da særlig med tanke på sosiale medier har gitt oss fem store dilemmaer.

En bedrift kommuniserer ikke på samme måte med omverdenen som før, dialogen har blitt mer gjensidig og toveis. Dette er takket være digitale kanaler, og særlig sosiale medier. Du kan sammenlikne sosiale medier som å være på fest (Ida Aalen, En kort bok om sosiale medier). Der er det masse kunder og samarbeidspartnere vi gjerne vil at skal se oss, beundre og kommunisere med oss. Noen ganger møter vi på etiske utfordringer. Se for deg den festen… Flere av kundene dine er der, men er de seg selv eller representerer de bedriften de jobber for? Kanskje en av kollegene dine er der også, midt i en opphetet diskusjon om politikk og verdensfred. Hans/hennes språkbruk er fargerikt, er dette en personlig egenskap eller er det aggresjon rettet mot mottakeren? Går det ikke litt over grensa nå?

Den festen kunne like gjerne foregått i kommentarfeltet på Facebook eller i feeden på Twitter. Det er fort gjort å sende noe man ikke burde, vi er jo bare mennesker. Det man lett kan glemme, er at bedrifter også er mennesker. Bedriftens profiler styres av helt vanlige mennesker.  De kan også gjøre feil, og noen ganger kan de feilene få store konsekvenser. Først skal jeg ta bedriften selv som eksempel, før jeg snakker om folks private profiler.

CoachTeam som kan møte på Øyvind Kvalnes sine fem dilemmaene i møte med sosiale medier.

• Rolledilemma
  – Hvem er vi i sosiale medier, og greier vi å skille rollene?
• Rask-på fingeren dilemma
  – Impulsivitet kan føre til at vi publiserer før vi tenker. På sosiale medier skal informasjon spre seg raskt, og de fleste kan med hånda på hjertet si at de ikke alltid sjekker kildene før de videresender noe. Kan vi stå innefor noe selv om vi ikke har sjekka hva den retweeten faktisk inneholdt?
• Ambisjonsdilemma
  – Vi mennesker vil gjerne bli likt. På sosiale medier kan vi få denne følelsen i system, men hvor langt vil vi strekke oss for å få anerkjennelse? Det kan hende vi gjør noe vi ellers ikke ville ha gjort, for å få en stjerne i margen hos noen vi ser opp til.
• Ytringsdilemma
  – Kan arbeidsgiver sette grenser for de ansattes bruk av sosiale medier? Hvor høyt står egentlig ytringsfriheten i denne sammenheng?
  Hvor går grensene for hva vi kan lire av oss i det hele tatt?
• Kunnskapsdilemma
  – Vil du utnytte din kunnskap om sosiale medier for å få overtaket over noen som ikke er like dyktig?

(Fem dilemmaer i sosiale medier Øyvind Kvalnes forskning.no)
(Mer utdypende om dilemmaene i eksamensbesvarelsen)

Andre utfordringer jeg vil legge til er fra boken Sosial kommunikasjon av Cecilie Stude og Tore Marthisen:

• Redaktøransvar
  – Vi er selv ansvarlige for hva vi legger ut og hva andre publiserer på våre kanaler. Vi er våre egne redaktører og moderatroer, og må lage vår egen Vær Varsom-plakat og vår egen PFU. Vi har ytringsfrihet i Norge, og det skal mye til før noe sensureres (Grunnlovsparagraf §100). Det kan være lurt å la det stå på siden vår hvor grensen går, slik at «alle» vet hvordan de skal oppføre seg. Det er mulig i enkelte kanaler å blokkere brukere, men en må vise litt goodwill, og kanskje gi en advarsel i en personlig melding først.
• Offentlig eller privat?
  – Er man privat i sosiale medier? (Du er aldri helt privat i sosiale medier-Staude)
  Hva definerer vi som privat? Vi er alle rollene våre på en gang, alltid. Å skille rollene kan gjøres ved å dele dem opp og sette «merkelapp». Twittrer privat f.eks. Har skrevet litt mer om dette mot slutten av innlegget.
• Lojalitet vs. Ytringsfrihet
  – Her har man noe av konsekvensen av rolleblanding: om rollene våre er så blandet som de er, hvordan kan vi fremdeles ha grunnlovsfestet rett til ytringsfrihet og samtidig være lojal mot f.eks arbeidsgiver?
• Muntlig skrift
  – Hvordan ordlegger vi oss? Her kan man også tenke på rolledilemmaet, hvordan ordlegger vi oss i våre forskjellige roller? Hvordan kommuniserer vi med skrift og tegn? (For eks: :-D) Spørsmål en kan stille seg er om det er ok å skrive på dialekt, og hvorfor blir skrivefeil sett på som useriøst?
• Familie eller nett?
  – Tidsklemma rett og slett, alle kjenner til den. Skal du twittre eller leke med barna? Skal du drikke vin med kjæresten eller lese om en fjern bekjents tannlegebesøk på Facebook? Multitasking har blitt mer allmenn akseptert, og det at folk sjekker sosiale medier på jobb er heller ikke lengre så fjernt. Men hvor mye tid skal vi bruke på kanalene, før det går på bekostning av annet?
• Utlevering- Vi byr på oss selv i større grad en før. Kan det bli for mye? Vi må igjen avgjøre selv nettopp hva som er «for mye». Ta forside-testen! Kan du se for deg det du skriver på forsiden av Aftenposten? Ikke det? Da bør du ikke legge det ut heller. Det kan hende bildene fra russetiden ikke er så festlig å få øverst i et googlesøk i ditt navn. Eller det kan hende bikinibildene av tenåringen havner i gale hender, og blir ansett som ulovlige.
  Vi må finne vår egen åpenhet uten utlevering igjennom vår egen dømmekraft.
• Personvern
  – Her kunnet vi ha skrevet en bokserie i 10 bind (digitalt selvfølgelig). Åpenheten har sin pris. Mark Zuckerberg (Facebook-gründer) sier at personvern er en norm som flyttes. Setter vi oss inn i retningslinjer og betingelser når vi blir med i sosiale nettverk? Nettverkene tjener penger på dette, igjennom at reklamer/annonser skreddersys til oss brukerne. Informasjon er på mange måter den nye oljen.
  Kampen om personvernet er tosidig. I den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 står det «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og son korrespondanse». Heggernes siterer Datatilsynet på (Digital Forretningsforstålse 2013) definisjonen av personopplysninger slik: «Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkelt person, for eksempel navn, adresse, telefonnummer,
  e- postadresse, bilnummer, bilder og fødselsdato».
  Heggernes sier at kampen om personvern er tosidig. Det er retten til privatlivets fred, og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Personopplysningsloven  skal beskytte den enkelte mot krenkelse og gi riktig behandling av opplysningen, men loven gjelder kun i Norge. Bedrifter i andre land følger selvfølgelig sine egne lover. (kap 19).
  I den sammenheng bør jeg ta opp tråden om DLD (eller EU-direktiv 2006/24/EF om du vil), altså Datalagringsdirektivet. Uten å gå for langt innpå hvorfor dette ble opprettet, men heller mer om hvilken betydning dette har for oss enkeltindivider. For å bekjempe kriminalitet, vil DLD lagre informasjon som skjer igjennom tale, mobil eller Internett lagres i en periode på 6 måneder og opp til 2 år. Det innebærer lokasjon … (I eksamensoppgaven skal dette utdypes mer…)  (Heggernes 2013)

Hvem er jeg/vi i sosiale medier?
En bør også tenkte over at selv om en representerer seg selv i sosiale meder, så har vi alle roller. Vi er ansatt (eller leder), mor/far, kjæreste og venn. Vi har forskjellige roller ettersom hvor vi er (Goffmann 1971 frontstage- backstage). Siden sosiale medier er en til mange- mange til mange ich- kommunikasjon (altså, det jeg prøver å si er at det du kommuniserer når veldig mange) er det vanskelig å skille rollene. Selv om du presiserer i profilteksten din at du «Twitter på egen regning, kan det hende noen mener at du fremdeles representerer arbeidsgiver. Jo høyere du er i systemet, jo mer sosial kapital og synlighet du har jo mer viskes din «privathet» seg ut (Staude og Marthisen 2013 kap 9). For offentligheten er og blir du CoachTeam-Nan Rognstad, ikke bare Nan. Er du usikker eller i tvil på det du vil sende ut på nettet? Da er Navigasjonshjulet et fantastisk verktøy.

Bilde x  hentet fra Øyvind Kvalnes egen twitterkonto @okvalnes.

La oss si at CoachTeam Nan Rognstad vil legge ut en tweet på sin egen private konto, som er litt på kanten (for eksempel radikalt eller kontroversielt) om sin egen arbeidsplass.
Dette har hun full rett til, for i Norge har vi ytringsfrihet.
Men hun er i tvil, vil hun kunne stå for dette? Har hun skrevet under på taushetsplikt? Har hun sterk loyalitet til arbeidsplassen eller har arbeidsgiver satt noen begrensninger? (ref. Kan arbeidsgiver sette begrensinger i det hele tatt?) Da kan hun ta fram navigasjonshulet og bruke det å overveie tweeten. .

Bilde 2 fra hennes twitterkonto der hun har CoachTeam i profilteksten sin. Hun representerer med andre ord bedriften selv om hun bruker sitt eget navn og bilde

Sjekkliste fra navigasjonshjulet:

Juss: Er tweeten lovlig? Da mener jeg står den i strid med norsk lov?

Identitet: Er dette i tråd med våre verdier og slikt som publikum ser oss? Er dette oss?

Moral: Hva sier Nans egen moral om dette? Moral er nemlig vår individuelle oppfatning av rett og galt. Magefølelsen og intuisjonen gir oss «fysiske» tegn på hva vi mener.

Omdømme: Et omdømme tar tid å bygge, men er veldig lett å rive (finn referanse til innlevering). Dette er med å forme vår identitet og hva vi assosieres med. Vil tweeten styrke eller svekke omdømmet til CoachTeam

Økonomi: Har tweeten en økonomisk verdi? I så fall, er det tap eller vinning? Og for hvem, bedriften eller privatpersonen?

Etikk: Etikk er et fag, og er våre felles verdier. Lar tweeten seg begrunne for både avsender og mottaker?

(Kvalnes video og Studiekatalog ELE3707 Sosiale medier)

(Kvalnes og Øverenget)

Avsluttningsvis vil jeg si at vi vil i framtiden kanskje få mer system på utfordringer, etikk og jus i sosiale medier. Kanskje dette blir satt mer i system? Hvis ikke må bevisstgjøring av bruk av disse mediene bli en større del av allmennkunnskapen.

Frivillig innleveringsoppgave #2

Jeg har valgt Coachteam som det selskapet jeg vil fokusere på i min eksamensbesvarelse i faget ELE3707 ved BI. Dette er nummer 2 av 4 frivillige innleveringsoppgaver underveis.

I denne oppgaven skal jeg svare på følgende oppgavetekst:

Redegjør for hvilke sosiale mediekanaler virksomheten i dag er til stede i, og i hvilken grad kanalenes egenart utnyttes i bruken av dem

Om CoachTeam
CoachTeam- House of leadership er et av landets beste i sitt felt. De leverer tjenester i ledelse, medarbeider-, team- og organisasjonsutvikling. De har utdanningsprogrammer, kurs, foredrag, coaching og workshops.
Les mer om dem her http://www.coachteam.no/om-coachteam/
På hjemmesiden kan man se en lang liste med tidligere kunder, der en kan gjenkjenne sterke bedrifter som Telenor, DNB og Oslo Børs. CT er ved første øyekast en B2B med bedrift med store, innflytelsesrike kunder med mange kontorer og ansatte.

De er tilstede på følgende kanaler:

• Facebook
• LinkedIn

Tre blogger:

• Lene Fjellheims blogg
• Erica Grunneveis blogg
• Ragnhild Nilsens tanker

De har også en netthandel, men den går jeg ikke videre inn på foreløpig.

Facebook                                  
Kort forklart har brukerne sine egne navn, og hovedsakelig et bilde av seg selv på profilen. Dette gjør kanalen sterk, fordi brukerne finner hverandre enklere. Facebooks største styrke ligger i at det er mange brukere, og de bruker kanalen mye og ofte. Den er brukervennlig og har en personlig karakter (Staude, Marthisen 2013, kap 3).

En knytter kontakter igjennom gjensidige venneforespørsler, disse er venner, familie og bekjente. Bildedeling skaper mye engasjement, og det gir kanalen et nokså visuelt uttrykk (Staude, Marthisen 2013, kap 3). De private profilene har en uformell tone seg imellom.
Det er også mulig å opprette grupper og lage arrangement. Dette gjør det lett å mobilisere folk, for eksempel til dugnad eller demonstrasjonstog. Når det gjelder profesjonelle sider ( ref. slik som CT har), er dette noe som bare blir vanligere og vanligere. Sider opprettes av bedrifter, organisasjoner, offentlige personer, institusjoner, band osv… som har en offentlig interesse.

Sidene er ikke ulike fra profilene, hovedforskjellen ligger nok i at relasjonene. Profiler knytter seg til sidene ved å trykke på «liker» knappen, men denne relasjonen er ikke gjensidig. Sider kan derimot like andre sider, og kommunisere åpent med hverandre (men også sende private meldinger). Sidene er mer profesjonelle i sitt uttrykk, men har en uformell tone som gjør det enklere for en privatperson å forstå og relatere seg til bedriften. De inkluderer og inviterer ofte likerne, igjennom f.eks spørsmål og konkurranser.

Hvordan utnytter CoachTeam dette?
CoachTeam har vært på Facebook siden 27.06.2010, og har 2790 likes og 350 besøk (pr.20.10.2014).

Rent estetisk er siden deres ryddig. Den er også informativ, men med mye av den samme informasjonen som er på selskapets hjemmeside. Denne informasjonen er uansett lettfattelig og forståelig. Deres oppdateringer er både om selskapet selv, i form av f.eks nyhetsartikler og arrangement selskapet holder. Men de har også en uformell tone, der de legger ut sitater og motiverende ord for dagen. De er flink til å linke til kilder og tagge personer inni oppdateringene, dette vil selvfølgelig gjøre at flere ser det de har postet. De legger også ut eksterne artikler, som omhandler deres fagfelt.

De har mange fornøyde kunder som skriver gode omtaler, og de har 4,6 i gjennomsnitt hvor 5 er best. Dette er veldig bra! Ser at det er kun en person som har gitt dem 1, men vedkommende har ikke skrevet hvorfor han er misfornøyd. Også på veggen skriver kundene deres hyggelige meldinger.

Selv om mange kommenterer og liker postene deres, er det ikke alltid at CoachTeam kommenterer tilbake. Det hender derimot at de bruker sine private profiler til dette. Dette kan kanskje gi en ytterligere personlig dimensjon i kommunikasjonen, men bare hvis likerne kjenner menneskene bak selskapet fra før.

LinkedIin
LinkedIn er skapt for jobbsammenheng, og bærer sterkt preg av å være rendyrket for dette. Her kan man legge ut CV, yrkesbiografien og knytte yrkesrelaterte og interessedrevne nettverk. Det blir hyppig brukt til rekruttering.

Her kan en også ta del i grupper, der en kan være med i diskusjoner og knytte nettverk.
Også her har bedrifter/organisasjoner sider, men de bærer enda mer preg av faglig profesjonalitet enn sidene på Facebook.
(Staude og Marthnisen, 2013, kap 3)

Hvordan utnytter CT dette?
De har 83 følgere, noe som er drastisk mindre enn på Facebook. Likevel må det tas i betraktning at denne kanalen ikke har like mange brukere som Facebook i utgangspunktet.
Det er den samme informasjonen om selskapet som på Facebook og hjemmesiden deres som ligger ute på LinkedIn. Nesten ordrett. Dette er nok strategisk, da de sikkert vil unngå at interessentene misforstår budskapet om info-feltet hadde blitt formulert forskjellig fra kanal til kanal.

Det er ikke like hyppige oppdateringer her som på Facebook, men på LinkedIn skal man være litt mer tilbakeholden likevel. CT har uansett svært jevnlige oppdateringer. Disse inneholder mye av det samme som på Facebook, også visdomsord og en forsiktig uformell tone.

Enkelte innlegg er faktisk identiske med Facebook- oppdateringene, se bilde 1 og 2

Bilde 1 fra Facebook

Bilde 2 fra LinkedIn

‘

Innlegget omhandlet noen av deres kunder. Er det rett å fore samme informasjon i forskjellige kanaler? Egentlig ikke. Hvis en skal utnytte en kanals egenart til dets fulle potensial må innholdet tilpasses konteksten og kanalen det skal postes i.
Tarjei Heggernes har en modell i boken Digital Forretningsforståelse kapittel 3 (figur 3:3) som tar utgangspunkt i sosiale objekter. Alt som kan likes og deles er et sosialt objekt
Innholdet må være engasjerende, men en viktig faktor i denne sammenhengen er også verdien av sosial valuta. En kan måle sosial valuta i hvor stor påvirkningskraft en har i en spesifikk kanal (her LinkedIn), ovenfor en spesifikk målgruppe. CT kommuniserer kanskje med de samme kundene på begge kanalene, men på Facebook opptrer kundene som privatpersoner. Det gjør de ikke på LinkedIn.
Skal man først ha flere kanaler burde man ha en strategi på hvordan man vil bruke de forskjellige kanalene nettopp forskjellig, for å få størst utbytte av den sosiale valutaen.

Blogg
Ordet blogg kommer fra det tidlige internettspråket og er satt sammen av ordene web og log (weblog) og forkortet til blog (Heggernes 2013, kap. 3).
Det er et verktøy for å publisere tekst, bilde og video og har ofte et personlig «dagbok»-aktig preg. Bloggen er en arena du fyller som du vil, men i motsetning til andre sosiale medier er det teksten som er bærende virkemiddelet og gir rom til større fordypning enn Twitter og Facebook. (Statude og Marthinsen, kap 3, 2013).
Kommunikasjonen foregår hovedsakelig i et kommentarfelt, men en bygger også relasjoner i å lenke til andre blogger i sine innlegg. Gi og ta er et viktig element blant bloggerne med andre ord.

Bloggerne skriver ofte om spesifikke tema, og kommuniserer med likesinnede andre bloggere og øvrige som kommenterer.

Mange organisasjoner ser verdien i å skape sitt eget innhold (Content Marketing) i stedet for å vente på at journalister skal ringe. I bloggene kan de by på smakebiter av sin kompetanse, dele og invitere publikum litt inn i deres verden. Bloggen har ofte et «ansikt» utad, og lar en eller flere ledere poste på vegne av hele organisasjonen.

Hvordan utnytter CT dette?
De har tre blogger som er integrert i hjemmesiden deres. Det virker ikke som bloggene har et faglig skille, noe som gjør det litt forvirrende å hoppe fra en blogg til en annen. Hvis der er et skille, er det ikke lett å se for en som ikke har så mye kunnskap om bedriften for øvrig.

Det er mulig å kommentere på bloggen, men det virker ikke som det er et «aktivt» miljø i kommentarfeltet. Men dette kan være en trend for flere bloggere, da mange opplever at det er vanskelig å få kommentarer fordi mye av dialogen har blitt flyttet til Facebook og Twitter (Staude og Marthinsen 2013, kap.3) Dette trenger ikke å være dårlig, så lenge en utnytter seg av dette. De burde i enda større grad enn i dag poste på Facebook hver gang en av bloggene blir oppdatert, for etter litt research viser det seg at bloggpostene er svært populære på Facebook. Her ligger det altså et stort potensiale å venter på damene i Coachteam.
Bildene er ofte kjøpt på i:stock, men dette er vanlig. Bilder er ikke det viktigeste elementet i en blogg uansett, såfremt det ikke er en bildeblogg. Men en skal ikke være redd for å være personlig heller.

I sum kan en berømme Coachteam for tre velfungerende og aktive kanaler, men disse kanalene «snakker» ikke sammen. Med det mener jeg ikke at de skal inneholde det samme, men gjerne lenke til hverandre. Det viktigeste leddet her er bloggen og Facebook, likerne må få vite når disse oppdateres slik at den savnede aktiviteten på bloggene kan gjenopplives på Facebook.

Selskapet er gode på å holde en passe uformell tone i både blogg og på Facebook, og de er også passe profesjonell på LinkedIn. Det jeg savner er nok at den sistnevnte kanalen blir enda mer spisset i sitt bruksområde enn den er i dag.

Forbrukernes Tid

Våre medievaner har endret seg drastisk på veldig kort tid. Vi har lenge hatt massemedier som har besittet mye makt, og vi som interessenter (Interessenter er de aktørene som har en eller annen nytte av virksomheten og visa versa. I denne sammenheng kan vi godt si publikum) har vært lite involvert. De har snakket til oss, ikke vi til dem. De tradisjonelle massemediene (radio, TV og avis) kommunisert en-til-mange, og våre kommunikasjons-medier (telefon, faks, post ect..) har stort sett kommunisert en-til-en (Aalen 2013, kap.1).

Så kom internett.

http://www.adpushup.com/

I web 1.0 kunne man dele og spre informasjon, men det var ikke før etter web 2.0 at vi kunne samhandle og samarbeide slik vi gjør i dag (Enjolras, Karlsen, Steen-Johansen og Wollebæk 2013, kap 1.s 12). Vi har gått fra selvgjorte hjemmesider med klein html-koding og anonyme chatterom til å heller forenes i åpnere fora: Sosiale nettverk. Facebook ble lansert for alle i 2006 og er det mest populære sosiale nettverket i Norge. Nesten 80 % av norske internettbrukere besøker det ukentlig (Aalen 2013, kap 2 fig.4).

Jeg skal ikke gå inn på hvorfor disse sidene har så god oppslutningseffekt, vil jeg heller snakke om hvordan dette påvirker oss og våre medievaner. Sosiale medier oss ikke bare mulighet til å kommunisere med hverandre, dele bilder og morsomme videosnutter, men nå kan vi også kommunisere med organisasjoner, politikere og virksomheter. For dem handler det om å være der folk er. Vi er jo online stort sett døgnet rundt. Smarttelefonen er vår trofaste følgesvenn, og det er få øyeblikk der vi ikke fikler med den. Vi sjekker inn på Facebook, deler bilder av lunchen på Instagram og diskuterer nyhetene på Twitter. Hvis vi vil, kan vi stirre på en skjerm fra vi står opp til vi legger oss. Vi elsker å multitaske, og kan se film på TV mens vi leser nyhetene på nettbrettet.

Dette har ført til at noe har endret seg.

Maktskiftet
De sosiale mediene har skapt en endring i maktfordelingen. Makten deles rett og slett på flere. Dette kommer av at det er så mange som om har tatt i bruk de nye mediene. De er verktøy som gir oss innflytelse og påvirkningskraft (2013, Staude, Marthinsen).

Vi kan gi tilbakemeldinger synlig og åpent, og alle kan se hvordan virksomheter må svare for seg. En trenger ikke engang være forbruker av en merkevare for å kommunisere med bedriften. Omdømmer kan veltes. M ye står på spill for de som en gang besittet så mye makt.

Virksomheter har tatt til seg dette og åpner seg gradvis for involvering. Virksomhetene blir mer tilgjengelige og personlige i sin kommunikasjon. De lar publikum føle seg som en del av et felleskap, helst med en sterk eierskapsfølelse. Her i Norge er det Stormberg som er det beste eksempelet.

De lar publikum få ta del i avgjørelser om hvordan neste kolleksjon klær skal bli, lar dem få produkttester og de engasjerer publikum med i veldedighet. Det er vinn-vinn situasjoner. publikum får være involvert og Storberg bygger omdømme og merkevare. Det å engasjere publikum, igjennom ulike aktiviteter stimulerer forskjellige mennesketyper. Noen er spontane, og kaster seg med i en lik og dele- konkurranse mens andre heller vil være produkttestere. Involveringen er preget av bytting av goder (20xx, Pahnila. Väyryen, Pokka).
Stormberg er nå en av de meste merkevarene i landet, og dette skyldes omdømme de har bygd seg igjennom deres moderne markedsføring. Stormberg er målt av RepTrak (3 år på rad!)  med det beste omdømmet i landet.

Et spørsmål en kan stille seg er hvordan vil dette utvikle seg i framtiden? Maktendringen er nemlig ikke helt rettferdig. Har du mye sosial kapital, følger dette deg på nettet. Der kan du effektivt oppdrive enda større kapital, noe en vanlig person med et «vanlig» nettverk bruker lengre tid på. Det jeg prøver å si er at alle blir rikere, også de rike. Andre skiller er de som tilegner seg digital kunnskap versus de som ikke gjør det, for det er ikke alle som er komfortable med utviklingen og går inn i forsvarsposisjon. Kunnskapsspredning er derfor veldig viktig for at makten skal fordeles rettferdig (2013, Staude, Marthisen)

Men akkurat nå er det forbrukerne som er «kongen på haugen». Ikke nødvendigvis bare som ensomme aktører, men også ved hjelp av samhandling. Avslutningsvis vil jeg vise til en video som ble en hit nettopp ved hjelp av samhandling. En mann opplevde at United ødela hans nokså dyre gitar, og sammen med bandet lagde de en musikkvideo som heter United breaks guitars. 
Dette innlegget er skrevet i forbindelse med nettstudiet i Sosiale medier ved BI. Dette er innleveringsoppgave 1 av 4.