Jeg har valgt Coachteam som det selskapet jeg vil fokusere på i min eksamensbesvarelse i faget ELE3707 ved BI. Dette er nummer 2 av 4 frivillige innleveringsoppgaver underveis.
I denne oppgaven skal jeg svare på følgende oppgavetekst:
Redegjør for hvilke sosiale mediekanaler virksomheten i dag er til stede i, og i hvilken grad kanalenes egenart utnyttes i bruken av dem
Om CoachTeam
CoachTeam- House of leadership er et av landets beste i sitt felt. De leverer tjenester i ledelse, medarbeider-, team- og organisasjonsutvikling. De har utdanningsprogrammer, kurs, foredrag, coaching og workshops.
Les mer om dem her http://www.coachteam.no/om-coachteam/
På hjemmesiden kan man se en lang liste med tidligere kunder, der en kan gjenkjenne sterke bedrifter som Telenor, DNB og Oslo Børs. CT er ved første øyekast en B2B med bedrift med store, innflytelsesrike kunder med mange kontorer og ansatte.
De er tilstede på følgende kanaler:
Tre blogger:
De har også en netthandel, men den går jeg ikke videre inn på foreløpig.
Facebook
Kort forklart har brukerne sine egne navn, og hovedsakelig et bilde av seg selv på profilen. Dette gjør kanalen sterk, fordi brukerne finner hverandre enklere. Facebooks største styrke ligger i at det er mange brukere, og de bruker kanalen mye og ofte. Den er brukervennlig og har en personlig karakter (Staude, Marthisen 2013, kap 3).
En knytter kontakter igjennom gjensidige venneforespørsler, disse er venner, familie og bekjente. Bildedeling skaper mye engasjement, og det gir kanalen et nokså visuelt uttrykk (Staude, Marthisen 2013, kap 3). De private profilene har en uformell tone seg imellom.
Det er også mulig å opprette grupper og lage arrangement. Dette gjør det lett å mobilisere folk, for eksempel til dugnad eller demonstrasjonstog. Når det gjelder profesjonelle sider ( ref. slik som CT har), er dette noe som bare blir vanligere og vanligere. Sider opprettes av bedrifter, organisasjoner, offentlige personer, institusjoner, band osv… som har en offentlig interesse.
Sidene er ikke ulike fra profilene, hovedforskjellen ligger nok i at relasjonene. Profiler knytter seg til sidene ved å trykke på «liker» knappen, men denne relasjonen er ikke gjensidig. Sider kan derimot like andre sider, og kommunisere åpent med hverandre (men også sende private meldinger). Sidene er mer profesjonelle i sitt uttrykk, men har en uformell tone som gjør det enklere for en privatperson å forstå og relatere seg til bedriften. De inkluderer og inviterer ofte likerne, igjennom f.eks spørsmål og konkurranser.
Hvordan utnytter CoachTeam dette?
CoachTeam har vært på Facebook siden 27.06.2010, og har 2790 likes og 350 besøk (pr.20.10.2014).
Rent estetisk er siden deres ryddig. Den er også informativ, men med mye av den samme informasjonen som er på selskapets hjemmeside. Denne informasjonen er uansett lettfattelig og forståelig. Deres oppdateringer er både om selskapet selv, i form av f.eks nyhetsartikler og arrangement selskapet holder. Men de har også en uformell tone, der de legger ut sitater og motiverende ord for dagen. De er flink til å linke til kilder og tagge personer inni oppdateringene, dette vil selvfølgelig gjøre at flere ser det de har postet. De legger også ut eksterne artikler, som omhandler deres fagfelt.
De har mange fornøyde kunder som skriver gode omtaler, og de har 4,6 i gjennomsnitt hvor 5 er best. Dette er veldig bra! Ser at det er kun en person som har gitt dem 1, men vedkommende har ikke skrevet hvorfor han er misfornøyd. Også på veggen skriver kundene deres hyggelige meldinger.
Selv om mange kommenterer og liker postene deres, er det ikke alltid at CoachTeam kommenterer tilbake. Det hender derimot at de bruker sine private profiler til dette. Dette kan kanskje gi en ytterligere personlig dimensjon i kommunikasjonen, men bare hvis likerne kjenner menneskene bak selskapet fra før.
LinkedIin
LinkedIn er skapt for jobbsammenheng, og bærer sterkt preg av å være rendyrket for dette. Her kan man legge ut CV, yrkesbiografien og knytte yrkesrelaterte og interessedrevne nettverk. Det blir hyppig brukt til rekruttering.
Her kan en også ta del i grupper, der en kan være med i diskusjoner og knytte nettverk.
Også her har bedrifter/organisasjoner sider, men de bærer enda mer preg av faglig profesjonalitet enn sidene på Facebook.
(Staude og Marthnisen, 2013, kap 3)
Hvordan utnytter CT dette?
De har 83 følgere, noe som er drastisk mindre enn på Facebook. Likevel må det tas i betraktning at denne kanalen ikke har like mange brukere som Facebook i utgangspunktet.
Det er den samme informasjonen om selskapet som på Facebook og hjemmesiden deres som ligger ute på LinkedIn. Nesten ordrett. Dette er nok strategisk, da de sikkert vil unngå at interessentene misforstår budskapet om info-feltet hadde blitt formulert forskjellig fra kanal til kanal.
Det er ikke like hyppige oppdateringer her som på Facebook, men på LinkedIn skal man være litt mer tilbakeholden likevel. CT har uansett svært jevnlige oppdateringer. Disse inneholder mye av det samme som på Facebook, også visdomsord og en forsiktig uformell tone.
Enkelte innlegg er faktisk identiske med Facebook- oppdateringene, se bilde 1 og 2
Bilde 1 fra Facebook

Bilde 2 fra LinkedIn
‘
Innlegget omhandlet noen av deres kunder. Er det rett å fore samme informasjon i forskjellige kanaler? Egentlig ikke. Hvis en skal utnytte en kanals egenart til dets fulle potensial må innholdet tilpasses konteksten og kanalen det skal postes i.
Tarjei Heggernes har en modell i boken Digital Forretningsforståelse kapittel 3 (figur 3:3) som tar utgangspunkt i sosiale objekter. Alt som kan likes og deles er et sosialt objekt
Innholdet må være engasjerende, men en viktig faktor i denne sammenhengen er også verdien av sosial valuta. En kan måle sosial valuta i hvor stor påvirkningskraft en har i en spesifikk kanal (her LinkedIn), ovenfor en spesifikk målgruppe. CT kommuniserer kanskje med de samme kundene på begge kanalene, men på Facebook opptrer kundene som privatpersoner. Det gjør de ikke på LinkedIn.
Skal man først ha flere kanaler burde man ha en strategi på hvordan man vil bruke de forskjellige kanalene nettopp forskjellig, for å få størst utbytte av den sosiale valutaen.
Blogg
Ordet blogg kommer fra det tidlige internettspråket og er satt sammen av ordene web og log (weblog) og forkortet til blog (Heggernes 2013, kap. 3).
Det er et verktøy for å publisere tekst, bilde og video og har ofte et personlig «dagbok»-aktig preg. Bloggen er en arena du fyller som du vil, men i motsetning til andre sosiale medier er det teksten som er bærende virkemiddelet og gir rom til større fordypning enn Twitter og Facebook. (Statude og Marthinsen, kap 3, 2013).
Kommunikasjonen foregår hovedsakelig i et kommentarfelt, men en bygger også relasjoner i å lenke til andre blogger i sine innlegg. Gi og ta er et viktig element blant bloggerne med andre ord.
Bloggerne skriver ofte om spesifikke tema, og kommuniserer med likesinnede andre bloggere og øvrige som kommenterer.
Mange organisasjoner ser verdien i å skape sitt eget innhold (Content Marketing) i stedet for å vente på at journalister skal ringe. I bloggene kan de by på smakebiter av sin kompetanse, dele og invitere publikum litt inn i deres verden. Bloggen har ofte et «ansikt» utad, og lar en eller flere ledere poste på vegne av hele organisasjonen.
Hvordan utnytter CT dette?
De har tre blogger som er integrert i hjemmesiden deres. Det virker ikke som bloggene har et faglig skille, noe som gjør det litt forvirrende å hoppe fra en blogg til en annen. Hvis der er et skille, er det ikke lett å se for en som ikke har så mye kunnskap om bedriften for øvrig.
Det er mulig å kommentere på bloggen, men det virker ikke som det er et «aktivt» miljø i kommentarfeltet. Men dette kan være en trend for flere bloggere, da mange opplever at det er vanskelig å få kommentarer fordi mye av dialogen har blitt flyttet til Facebook og Twitter (Staude og Marthinsen 2013, kap.3) Dette trenger ikke å være dårlig, så lenge en utnytter seg av dette. De burde i enda større grad enn i dag poste på Facebook hver gang en av bloggene blir oppdatert, for etter litt research viser det seg at bloggpostene er svært populære på Facebook. Her ligger det altså et stort potensiale å venter på damene i Coachteam.
Bildene er ofte kjøpt på i:stock, men dette er vanlig. Bilder er ikke det viktigeste elementet i en blogg uansett, såfremt det ikke er en bildeblogg. Men en skal ikke være redd for å være personlig heller.
I sum kan en berømme Coachteam for tre velfungerende og aktive kanaler, men disse kanalene «snakker» ikke sammen. Med det mener jeg ikke at de skal inneholde det samme, men gjerne lenke til hverandre. Det viktigeste leddet her er bloggen og Facebook, likerne må få vite når disse oppdateres slik at den savnede aktiviteten på bloggene kan gjenopplives på Facebook.
Selskapet er gode på å holde en passe uformell tone i både blogg og på Facebook, og de er også passe profesjonell på LinkedIn. Det jeg savner er nok at den sistnevnte kanalen blir enda mer spisset i sitt bruksområde enn den er i dag.
Like this:
Like Loading...